Paulsen, M. F. 2003. Online Education and Learning Management Systems.

Bokanmeldelse

Av Eilif Trondsen, Ph.D., Founder and CEO, eLearning Forum, U.S.A.

Online Education av Morten Paulsen er et interessant og viktig bidrag til den voksende litteraturen innen teknologistøttet læring. På tross av bokens forsidegrafikk og undertittelens fokus på Learning Management Systems (LMS), favner boken mye videre enn LMS ved å presentere svært nyttige historiske og internasjonale oversikter og perspektiver på nettbasert utdanning (hovedsaklig med fokus på erfaringer med nettbasert utdanning i akademisk sektor og, selvfølgelig, med spesiell vekt på de nordiske landene). En slik internasjonal, og komparativ, analyse er verdifull og interessant - særlig fordi stadig flere aktører håper (selv om det kanskje ikke er særlig realistisk) å erobre det globale utdanningsmarkedet med eksport av nettbaserte utdanningstjenester.

Paulsen kritiserer nordiske, og kanskje spesielt norske, politikere og beslutningstakere for ikke å tenke mer vidsynt for å støtte opp om eksport av nettbaserte utdanningstjenester. Dette er et fascinerende tema som Paulsen burde diskutere grundigere, særlig i lys av det relativt nylige sammenbruddet til det store eUniversity initiativet i England - et britisk konsortium av diverse engelske universiteter. Som mange andre rundt om i verden, hadde konsortiet håpet å utnytte styrken til nasjonale universiteter på det globale markedet. Men, som mange andre initiativer Paulsen omtaler i boken, endte eUniversity i fiasko på tross av svært betydelige investeringer av britiske skattebetaleres penger.

Paulsens bok er et kjærkomment bidrag til litteraturen om nettbasert utdanning, og den er særlig viktig innen et fagområde som utvikler seg raskt i svært dynamiske (og utfordrende) omgivelser - og fordi nettbasert læring fremdeles er langt fra å nå sitt fulle potensial (selv med dagens teknologi).

Selv om jeg leste boken med glede og fant mye nyttig informasjon i den, fant jeg fra mitt ståsted også enkelte svakheter innen følgende områder:

• De unike karakteristikkene av den nordiske modellen. Et antall referanser viste til denne, men Paulsen kunne presentert flere detaljer slik at leserne kunne få et klarere bilde av hva den nordiske modellen består i. Kanskje jeg leser for mye mellom linjene, men jeg satt igjen med et inntrykk av at Paulsen mener den nordiske modellen er overlegen den man finner i andre land/regioner og det ville derfor vært interessant å se en mer detaljert og grundig komparativ analyse.
• En nordisk modell eller et nordisk mangfold? En viktig del av bokens verdifulle bidrag ligger i beskrivelsene av og anekdotene om de nordiske initiativene, og erfaringene innen nettbasert utdanning. Men jeg satt igjen med inntrykket av at disse nordiske erfaringene reflekterte et betydelig mangfold av tilnærminger og filosofier - også innen utdanningsstrategi - og det stiller spørsmål ved om det virkelig finnes en nordisk modell.
• Utdanningspolitisk retorikk. Jeg erkjenner at mange deler av verden, Canada inkludert, er svært følsomme overfor og kritiske til USAs økonomiske og politiske tanker og doktriner. Likevel mener jeg at referansen til amerikansk utdanningsimperialisme (som Dr. Dominque Abrioux viser til i det Canadiske etterordet), var malplassert. Jeg mener det er tilfelle, spesielt fordi jeg ikke finner at Paulsen eller Abrioux presenterer noe dokumentasjon som underbygger amerikansk imperialisme. Selv om slik retorikk kan være vanlig og populær i visse kretser, synes jeg ikke den hører hjemme i Paulsens bok.
• Utdatert materiale. Det er vanskelig å løse problemet som de fleste bøker står overfor, særlig når vi i økende grad venner oss til å finne aktuell informasjon på Internett. Fordi det nødvendigvis tar tid å skrive, redigere og publisere bøker, vil de ofte være utdatert ved utgivelsestidspunktet. Dette problemet forverres i Paulsens tilfelle fordi mye av boken er basert på tidligere publisert materiale som han ikke har vært i stand til å oppdatere. Derfor undret jeg mange ganger på hva som har skjedd med de initiativene og studiene som blir beskrevet og på hva status og fremtidsutsikter for disse er - blant annet de nyeste virtuelle universitetene i Sverige og Finland. Men på dette området kan Paulsens måte å kombinere boken med et web-sted ha et stort fortrinn og forhåpentligvis vil han utnytte web-stedet til å publisere oppdatert informasjon om de mange interessante nettbaserte initiativene som er beskrevet i boken. Kanskje kan noen av de som har vært involvert i prosjektene bidra med sine synspunkter og erfaringer om hva som har vært vellykket og hva man bør unngå?